Kvinnen som lærte Norge å lage mat

Da Henriette Schønberg Erken ga ut Stor kokebok i 1914, var det ikke bare en oppskriftssamling. Det var et forsøk på å heve hele det norske hverdagskjøkkenet – systematisk, kunnskapsrikt og uten å se ned på husmoren det var skrevet for. Boken kom i tjue utgaver frem til 1951, solgte over 200 000 eksemplarer, og ble i 2014 kåret til Norges beste kokebok gjennom tidene. I dag er hele forfatterskapet hennes fritt tilgjengelig. Dette er historien om hvordan det ble slik.

Fra legehjem til husstellskole

Maren Karoline Henriette Schønberg ble født i Kristiania 6. november 1866, datter av Edvard Schønberg, professor i medisin og bestyrer av Fødselsstiftelsen. Kostholdets betydning for helsen var et tema i hjemmet lenge før det var det i samfunnet. Hun fikk vikariat ved Christiane Bonnevies pikeskole på Frogner i 1894, og ga året etter ut sin første kokebok, Kogebog for skole og hjem, sammen med kollegaen Caroline Steen. I 1901 giftet hun seg med Albert Erken og flyttet til gården Dystingbo i Vang ved Hamar. Der startet hun i 1908 sin egen husstellskole – og der skrev hun Stor kokebok.

Systematikeren

Det som skilte Erken fra samtidige kokebokforfattere, var ikke oppskriftene alene. Det var systemet: klar disposisjon, presise mengder, forklaringer av hvorfor ting gjøres slik de gjøres, og et gjennomgående blikk for økonomi. Allerede i 1905 ga hun ut Levningers anvendelse – en bok om å bruke opp restene, et tema som først hundre år senere fikk navnet matsvinn. I 1939 skrev hun Trygg kost for norske hjem sammen med ernæringsprofessoren Carl Schiøtz. På sitt mest dominerende sto titlene hennes for mellom en fjerdedel og førti prosent av det norske kokebokmarkedet.

Pedagogen som reiste

Erken nøyde seg ikke med å skrive. Hun reiste og underviste, holdt foredrag og demonstrasjoner over hele landet, og i 1924 ble hun som første kvinne nominert på Hedmark Bondepartis stortingsliste. De 24 kjøkkendemonstrasjonene hennes, dokumentert i Erken-arkivet, viser en pedagog som ville at kunnskapen skulle nå frem til folk, ikke bli stående i en bok. Norges Husmorforbund ga henne sin høyeste utmerkelse og tilnavnet «Hele Norges Husmor».

Hun døde på Dystingbo 22. oktober 1953, nesten 87 år gammel. Ifølge Store norske leksikon planla hun en ny utgave av Stor kokebok så sent som i sitt 86. år.

Hvorfor arkivet er fritt

Opphavsretten til et verk varer i 70 år etter opphavspersonens død. For Erken betyr det at hele forfatterskapet falt i det fri 1. januar 2024. Det er grunnen til at arkivet er gjort tilgjengelig på nytt: originaltekst fra 1914, siste utgave fra 1951 og moderniserte oppskrifter side om side, med en KI-assistent som svarer ut fra hennes egne tekster. Det er en sjelden mulighet til å lese en matkultur i sanntid – å se hvordan en rett ble laget den gang, og hvordan den kan lages i dag.

Hva dette er for en matinteressert

Ikke nostalgi. Kildemateriale. Et vindu inn i hvordan nordmenn faktisk spiste – eller i det minste hvordan de ble fortalt at de burde spise, for som biografen Maria Berg Reinertsen påpeker, er oppskrifter idealer, ikke regnskap. Men det er nettopp derfor de er interessante: de viser hva en hel generasjon strakte seg etter. Og påfallende mye av det smaker fortsatt godt.

Kilder

Store norske leksikon, «Henriette Schønberg Erken». Maria Berg Reinertsen, Henriette Schønberg Erken: en norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken (2013). Erken-arkivet.

Av Knut Magne Whist