Grøt – gatemat med nye smaker

Fattigmannskost er tilbake på menyen, men denne gangen har grøten interessante toppinger som lime og brunost. Trenden med bollemat inntar kafébildet. Nå ønsker Gryn å inspirere nordmenn til nye grøtretter enn den tradisjonelle grøten.

Tekst/Foto: Guri Haram /  Per Sollerman

Gryn gjør suksess med nytt grøtkonsept

Gryn gjør suksess med nytt grøtkonsept. Fra venstre: gründer Patrick Jensen,

I Oslo har den første rendyrkede grøt-baren, Gryn, åpnet. Betjeningen skal først og fremst ta den folkekjære grøten fra de norske hjem, videre inn i kafé- og restaurantverdenen og ut i gatene.

Før oppstart har de ansatte øvd seg på grøtlaging på NM i Graut i Seljord.

– Vi vant ikke den første gangen, men det var lærerikt å delta. Nordmenn har en så pasjon for grøt. Og grøten går til alt, det vil vi vise. Alt avhenger av hva man kombinerer den med. Gryn kan også brukes i energibarer. Det finnes så mange bruksområder, sier gründer Patrick Jensen entusiastisk.

Midt i smørøyet

I den nye kaféen blir det frokost og lunsj for den travle, og middag for den som vil prøve gryn på en ny måte. Maten inntas både i kafélokalet eller som take away.

Grøt har lange tradisjoner i Norge og det vil konseptet ivareta.

– Vi har fått hjelp til å lage menyen av forfatterne bak «Grøt på ville veier», forteller konseptutvikler Jensen.

Boken fikk rosende omtale av stjernekokken Svein Erik Renaa og Andreas Viestad for sin kreativitet. Førstnevnte sa at den kan være starten på en grøtrenessanse her til lands.

Det lyttet Jensen til; etter inspirasjon fra boken, samt den danske kafeen Grød i København, kom ideen om en grøt-kafé midt i smørøyet av Oslo. Patrick Jensen fikk med seg gründerne bak cocktailbaren Himkok til oppstarten.

Den nye hjørnekaféen er over ett plan med plass til drøye 80 gjester. Kafeen er situert i Universitetsgata 8 på hjørnet av Pilestredet, og åpnet i desember. Her holder de åpent alle dager, fra tidlig om morgenen til sent på kvelden.

– Det er en skandinavisk stil. Matrettene tar utgangspunkt i et velkjent produkt, men i et kafémiljø. Serveringsmodellen skal gå raskt uten å gå på bekostning av kvalitet. Det blir grøt på farten, forteller konseptutvikleren.

Trendy Skandinavia

Han tror grøt vil appellere til flere enn nordmenn. Skandinavia med all sin hygge er som kjent trendy for tiden. Ordet «hygge» har til og med inntatt den anerkjente, Oxford Dictionary.

– På Grand Central Terminal i New York har de en skandinavisk avdeling, Great Northern Food Hall. Grøt har allerede fått internasjonal oppmerksomhet. På nasjonalt plan kan det bli en turistattraksjon. Kanskje er nordmenn stoltere over grøt enn smalahove, funderer han.

Bollemat har blitt en trend, blant annet sett fra smooothiebowls, suppe og gatematen poké. Nå har også helsetrenden sammen med ønsket om bekvemmelighet, og det å ivareta tradisjoner, gitt nytt liv til grøten.

– Vårt fokus er likevel primært på smak. Sunt og næringsrikt er det med gryn uansett, sier Jensen.

Det koster ikke mange gryn for grøt. Så dette blir et budsjettvennlig og smaksrikt alternativ for blant andre for studenter.

– Det er bedre å få i seg en tallerken grøt enn baguette med hvitt brød til samme pris. Det er en årsak til at folk er glade i å spise grøt hjemme. Det er raskt, godt og rimelig. Grøt har en lang tradisjon her til lands og vi ser ingen tegn til at det er noe som vil gå av moten.

Han opplever heller at grøt har blitt tatt inn i varmen ved og gjøre grøt enda mer tilgjengelig for mannen i gata.

– Det er en sterk utfordrer, også hva gjelder smak i forhold til andre mattilbud i markedet, sier han.

Fra alle verdens hjørner

Til frokost får kaféen fem ferdig komponerte toppinger med frukt, bær og nøtter. Dette for å begrense preparasjonstiden for grøt til sultne morgenfugler.

Ett eksempel på eksotisk topping er lime, som er ett av alternativene til deres to kalde grøter, såkalt overnight oats, havre som godgjør seg over natten i kjøleskap.

– Men min frokostfavoritt er grøt med appelsin, ristet rugbrød i krutonger og kaffesirup. Den smaker fantastisk og da passer godt med en kopp kaffe til, sier han.

På den tidlige siden av døgnet serveres sunne vafler med gryn, blant annet en lunsjwrap med thai-inspirert fyll.

– Lunsj-vaffelen lages uten sukker, forklarer han.

Siden grøt ikke er det eneste som lages på gryn, tilbys enkel grynbasert middagsservering med inspirasjon fra alle verdens hjørner. Blant annet benyttes havre behandlet på ulike måter som hakket og stålkuttet. Andre typer gryn kan være ris eller quinoa.

Middagsretter lages på byggryn kombinert med grønt, kjøtt eller sjømat. For eksempel byggryn med blåskjell. Bygotto er et eksempel på en skandinavisk risotto som kan kombineres med dette. Mens vaffel med syltetøy og is er et norsk dessertalternativ.

– Menyen blir norsk med en eksotisk vri, sier han.

Gryn har skjenkebevilling, men forventer mest salg av juice, saft og kaffe på dagtid. Om kvelden vil likevel øl og vin være et naturlig valg til middagsrettene. Etter at kjøkkenet har steng, vil stedet også fungere som en bar til sent om kvelden.

– Gryn blir den røde tråden, avslutter han, til frukost, lunsj, middag og som drikke om kvelden i form av øl, smiler han.

Setergrøt

Dette er en grøt med høy tradisjonsfaktor og sterke bånd til nostalgiske grøtminner. Den er rett og slett helt fantastisk!

Oppskrift (2 personer)

1/2 dl hel spelt
1/2 dl hel bygg
5 dl melk
1/2 vaniljestang
en klype salt

Topping
4 skiver geitost
1 ss tyttebær
1 ss ristede hakkede mandler
1 ss mørk sirup

Tilberedning
Legg gryn i vann over natten
Skyll fra vannet, ha i melk og en halv vaniljestang (snitt på langs og skrap ut frø – ha stang og frø i grøten) og kok opp.
La det putre i 40-50 minutter under omrøring innimellom, til grynene er møre.
Server med en raus porsjon revet geitost, tyttebær, mandler og mørk sirup.

Topping
Geitost, tyttebær, en liten håndfull ristede mandler og mørk sirup.

Mylnågrøt

– Med salt pærekompott og nøtteblanding

MylnågrøtDenne grøten har er kalt opp etter Volda Elektriske Mylne. Ved denne mølla lager de blant annet platetørket havregryn og havremarg, etter gamle tradisjoner. Pærekompott og frøblanding er kanskje ikke det du står opp og styrer med før du skal på jobben, men når du først har laget både kompott og frøblanding, kan den stå i mange dager. Hvis du klarer — for dette er godt! Denne grøten er inspirert av en grøt de serverte på 26grains, en grøtbar i London.

Oppskrift (2 personer)

2 dl store havregryn
4-5 dl vann eller valgfri melk
Eventuelt bland en klype salt

Tilberedning
Legg grynene i vann eller melk i en kjele om kvelden.
Kok opp gryn og melk/vann. La det putre i 5-8 minutter. Ha gjerne i mer vann/ melk hvis det trengs.
Smak til med salt.

Server med frøblanding, gresk yoghurt og pærekompott.

Pære i salt karamellsaus

Oppskrift

2 pærer
1 ss kokosolje
1 ss lønnesirup
1 klype salt

Tilberedning
Del pærene i små terninger.
Ha olje og lønnesirup i en liten kjele.
Ha i pærebitene og la det surre i 10 minutter.
Dryss over salt.

Tips!
Har du ikke alle frøene og nøttene, fortvil ikke, du kom-mer langt med sesamfrø, gresskarkjerner og solsikkefrø. Eller andre varianter. Det som gjør det ekstra godt er lønnesirup, kokosolje/smør og et dryss med flaksalt.

Frøblanding med lønnesirup og salt

Oppskrift

400 g solsikkefrø
200 g Linfrø
400 g sesamfrø
400 g gresskarfrø
160 g Lønnesirup
16 g salt
2 liter med vann

Fremgangsmetode
Kok opp 2 liter med vann.
Bløtlegg gresskarfrøene i varmt vann i 20 minutter.
Sil av vannet og la frøene tørke litt før du blander de godt med resten av ingrediensene i en stor bolle.
Ta frem en stor ildfast form, legg i bakepapir eller bakesilikon i bunnen.
Sett formen inn i ovnen på 140 grader i 15 minutter.
Når gresskarfrøene starter og pope blander du godt inn lønnesirupen og lar det tørke til det har festet seg.
Smak til med salt.

Om oss

Kulinarisk.no er en mat- og drikkeside for alle som er glad i mat. Gjennom foredling av råvarer til ferdige retter vil vi inspirere til å lage mat fra bunnen av og samtidig oppleve ekte matglede. Vi gir inspirasjon, hjelp og veiledning samt gode oppskrifter, som gjør både hverdag og fest enklere og bedre.

Målgruppe
Menn og kvinner i alle aldre i hele Norge, som er glad i mat og som ønsker inspirasjon og kunnskap. Alle som liker å lage mat eller som ønsker å lære seg å lage mat. Vanskelighetsgraden på oppskriftene er tilpasset et normalt kunnskapsnivå.