Bestill bord nå!

– Restaurant Fredrikshøj, Århus

I morgen lanseres den nye Michelinguiden med en spesiell utgave for de nordiske landene. Som regel besøker ikke guidens kritikere byer med innbyggertall mindre enn 500 000. Ei heller har de besøkt noen andre steder i Norden enn hovedstedene, så æren har ikke tidligere blitt tildelt Århus. Nå har de altså vært der og sjansen er stor for at Restaurant Fredrikshøy og chef Wassim Hallal blir tildelt minst én stjerne. Jeg var der for en uke siden og kan bare anbefale deg å ringe med en gang og booke bord. Så snart guiden er ute, ringer hele verdens matgale og da blir ventetiden endeløs!

Hva er det som er avgjørende for deg som er glad i mat og det å dele matglede sammen med familie og venner? For meg er det en rekke kriterier som skal ligge til rette for at jeg skal være fornøyd med et restaurantbesøk. Jeg skal føle meg velkommen, jeg skal føle at jeg får smake noe nytt som inspirerer meg, åpner sansene og til syvende og sist vil jeg ikke sitte igjen med følelsen av at jeg har blitt lurt, og dermed er sur når jeg forlater åstedet. Veldig ofte foretrekker jeg å spise hjemme eller hos en av mine mange venner og venninner som legger sjelen i å lage god mat både i hverdagen og til fest. Skal jeg bruke penger ute, vil jeg ha valuta for dem. Det er ikke nødvendigvis på en stjernerestaurant. Det kan være en bakgårdsrestaurant hvor som helst i verden eller en brun kafe her hjemme. Det aller viktigste er at maten skal være genuin.

Skal jeg ut ved en spesiell anledning og spandere en helaften på en restaurant med ambisjoner der prisene er høye, har jeg flere kriterier. Som mange andre vil jeg gjerne selv være i sentrum sammen med følget mitt, enten det er kjæreste, venner eller barn. Ingenting irriterer så mye som når hovmester og sommelier holder endeløse foredrag. Det holder fint med korte og konsise opplysninger om hva vi skal drikke og spise. Jeg trenger ikke å høre om hvilken skostørrelse vintråkkeren bruker. Det aller viktigste er at jeg vil ha GOD MAT!

Sist torsdag hadde jeg altså gleden av å bli invitert på lunsj av Visitdenmark i Århus, hos stjernekokken Wassim Hallal på hans establissement Restaurant Fredikshøj. Stedet ligger en 10 minutters kjøretur utenfor byen, i en hvitkalket bygning tett på Århus Bugt opp mot Kalø Vig med gressplener i front av lokalet der vinduene strekker seg fra gulv til tak. Stedet er sobert og moderne innredet, men heldigvis ikke sterilt. Danske møbelklassikere, ispedd Tom Dixons kobberlamper og lokal kunsthåndverk er nøye utvalgt og kler lokalet og bidrar til en elegant stemning. Skillet mellom inne og ute er lite markant, og gir opplevelsen en ekstra dimensjon. Veldig deilig en februardag, da lengselen etter vår er merkbar. Vi ble ønsket velkommen av både hovmester og sommelier. Nå er ikke jeg så opptatt av hvite duker og designmøbler som et kriterium for kvalitetsmat, men hvis du har ambisjoner om å lage kunst på tallerkenen er det også et viktig bakteppe for den visuelle opplevelsen. Og det er helt klart at Wassim har ambisjoner om å få en stjerne eller to i Michelinguiden. Da må dukene og ikke minst stoler som ikke gir deg hoftedysplasi etter en halvtime være på plass! Og som eiendomsmagnatene maser og insisterer på: Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet! Alt det er på plass.

Selv beskriver Wassim Hallal stilen sin som både klassisk og moderne, frigjort og uforutsigbar. Det er en raffinert forening av det stilrene nouvelle cuisine og det postmoderne kjøkkens svimlende elegante og komplekse dekonstruksjoner – med avstikkere til det nye nordiske kjøkkens spede minimalisme og rå urkraft samt det molekylære kjøkkens superavanserte teknikker.

Jeg har vært på en rekke ambisiøse restauranter opp gjennom årene uten å bli imponert, da jeg ikke er en spesielt lettsolgt sucker overfor overdrevent jåleri. Ikke blir jeg imponert over overfladisk fusionmat, som ender opp i confusion heller. Jeg vil ha håndverket i bunn. Jeg vil smake at maten er laget fra bunnen. Av de beste råvarene, bygget på solide grunnvoller, som det å kunne kjenne at en fiskesuppe er fundamendert på kraften av fersk fisk og grønnsaker. Jeg vil smake at maten er laget av noen med solid grunnkunnskap skolert i et av verdenskjøkkenene og basert på lokale råvarer. MEN, jeg vil også bli overrasket og utfordret.

Ble jeg det? Å jada. Jylland er Danmarks matfat og det har Wassim utnyttet til fulle. Her er soppen plukket i morgendisen, som den skal og lokale råvarer behandlet med respekt, selv når de er dekonstruerte og transformerte. Det var ikke bare jeg som lurte hvorfor vi fikk gråstein satt på bordet. Kjekt da å ha en hovmester som kan opplyse at det faktisk er håndmalte poteter!

De er gode til å fortelle historier på Restaurant Fredrikshøy, men de beste kommer heldigvis gjennom selve maten. Alle komponentene på menyen smakte himmelsk, og  hvert eneste element bidro til eventyret gjennom lag på lag med genuin og ekte smak. Jeg som gjest og matvrak liker å gjette, men jeg liker IKKE å tvile.

Som nevnt setter jeg pris på at personalet er der uten å være påtrengende. På Fredikshøj legger de servietten i fanget ditt med en hanskekledd hånd, børster av brødssmuler fra bordet uten at du merker det. Det blir så behagelig underveis at du ikke merker at selve Wassim kommer ut og høvler trøfler over piggvaren din … Da drysset det i alle fall stjerner over stedet, nærmere bestemt i øynene våre. For oss som liker mat og respekterer kunstnerne i faget kan det kanskje sammenlignes med en 14-årings fascinasjon for Justin Bieber eller for en fotballfantasts entusiasme i forhold til Zlatan eller Ronaldo. Du blir litt star struck, og godt er det. Vi trenger alle noe og noen å strekke oss etter og beundre. Ikke det at jeg skal insistere på å henge opp postere av mannen på soverommet, men jeg hadde altså ikke blitt flau over å ha gjort det!

Når jeg mange timer etterpå tenker at dette måltidet var så godt at jeg aldri har lyst til å spise igjen da det ikke kan bli bedre. Det er det kanskje noe av det nærmeste jeg som ateist kommer en religiøs opplevelse … Lyst til å oppleve det samme? Da ville jeg plukket opp telefonen og booket et bord nå. I morgen kan det være for sent!

Her er selve menyen, servert sammen med det jeg vil si er den smootheste vinpairingen jeg har vært så heldig å blir utsatt for:

NV Pierre Péters – Blanc de Blanc  ”Cuvée de Réserve” – Champagne – Frankrike

Luftig krem på pastinakk, Kalvetartar med gresskar, fleskesvor med løpstikke, røkte vaktelegg, toast med kylling og dill

****

2013 Godello “Louro” – Rafael Palacios – Valdeorras – Spania

Kamskjell – Selleri – Gull

****

2012 Rully  ”les Villeranges” – Faiveley – Bourgogne – Frankrike

Piggvar – Trøffel – Kamskjell

****

2009 Cabernet Sauvignon  ”Reserve” – Snoqualmie – Columbia Valley – USA

Okse – Rødbete – Sprø Fennikel

****

2013 Coteaux du Layon – Dom. Chupin – Vallée de la Loire – Frankrike

Ananas – Kokos – Vanilje

****

NV Rasteau  ”Doré” – Cave de Rasteau – Vallée du Rhône – Frankrike

Rødappelsin – Krydderkake – Karamell

Nå var jeg så heldig å få nyte opplevelsen sammen med nydelige kollegaer og fagidioter innen mat og drikke. Hvem ville jeg ellers hatt med meg?

Min bedre halvdel: Å ja, og jeg hadde booket et romantisk hotell i etterkant. 10 på sexyskalaen!

Venner: De spesielt matinteresserte, og vi hadde bondet ytterligere etter opplevelsen. Jeg hadde sett frem til deres tolkninger av rettene i fremtidige middagsselskaper!

Barn: Under 18 år, nei. Vinmenyen er en så stor høydare at den må nytes i voksenselskap. Av og til må vi få lov til å bare fokusere på mat og drikke i et par timer. Vi snakker ikke fyllekalas, men det kan bli litt vel tidkrevende for barn å sitte ved bordet i så mange timer.

Restaurantens nettsider finner du her: http://frederikshoj.com/